Bombeangrepet i Drammen: bilbomben mot Bandidos i 1997 som drepte en forbipasserende kvinne

Bakgrunn

Bombeangrepet i Drammen skjedde 4. juni 1997 klokken 23.44, da en bilbombe eksploderte ved hovedkvarteret til motorsykkelklubben Bandidos i Konnerudgata 27 i Drammen. Bygget brant og raste sammen. En tilfeldig forbipasserende kvinne, 51 år gamle Irene Astrid Bækkevold fra Skjetten, ble drept. Totalt 22 personer ble fraktet til sykehus. Angrepet ble utført av medlemmer av Screwdrivers MC fra Hamar, en klubb tilknyttet Hells Angels, og retten fant at det var bestilt av lederen for Hells Angels i Norge, Torkjell Alsaker. Etter flere runder i rettssystemet ble syv menn dømt til fengselsstraffer og til å betale erstatning på til sammen rundt 450 millioner kroner.

Angrepet var en del av det som omtales som den store nordiske MC-krigen, en voldelig konflikt mellom Hells Angels og Bandidos i Skandinavia og Finland fra midten av 1990-tallet.

Bandidos hadde flyttet hovedkvarteret sitt fra Oslo til Konnerudgata i Drammen i oktober 1996, ifølge Aftenposten. Klubbhuset lå vegg i vegg med fabrikken til Drammens Is, i et område med boliger og næringsbygg like ved sentrum.

Ifølge Aftenposten og VG var målet å gi den rivaliserende klubben «en støkk i livet». Medlemmene av Screwdrivers MC fikk senere fullt medlemskap i Hells Angels.

Bombeangrepet

Bomben besto av mellom 30 og 50 kilo sprengstoff laget av diesel og kunstgjødsel, med en hjemmelaget lunte. Sprengstoffet ble plassert i en Volkswagen Transporter av 1981-modell.

Gjerningsmannen som plasserte bomben, John Gerhard Berg, forklarte i politiavhør at han fikk oppdraget av lederen i Hells Angels. Ifølge VG kjørte han bilen fra Hamar til Drammen dagen før, langs en vei uten overvåkingskameraer. Om kvelden 4. juni tok han på seg en svart parykk og klær han kunne kaste. Han tente lunta, kjørte bilen inn i portrommet i Bandidos-bygget, tok ned en sykkel som hang på bilen og syklet fra stedet. En annen mann kjørte ham deretter ut av Drammen.

Eksplosjonen var kraftigere enn gjerningsmennene hadde planlagt. VG har oppgitt at det trolig ble lagt for lite grus over sprengstoffet. Etter den første eksplosjonen smalt det to ganger til, før hele bygget raste sammen i en stor brann. Ifølge Aftenposten kunne trykkbølgen merkes 500 til 600 meter unna.

Tre personer som var i klubbhuset, kom seg ut av bygningen. Ifølge Associated Press og VG mente politiet at angrepet trolig var rettet mot et ledende Bandidos-medlem fra Danmark som tidligere hadde vært i Hells Angels, og som var på besøk i klubbhuset den kvelden. Dette ble aldri fastslått i retten.

Offeret og de skadde

Irene Astrid Bækkevold satt i en bil som passerte klubbhuset i det bomben gikk av. Ifølge NRK var hun på vei hjem fra en bursdagsfeiring. Navnet er skrevet Bækkevold hos Associated Press og Aftenposten, mens NRK skriver Bekkevold. Ektemannen hennes satt i samme bil og ble skadet.

Totalt 22 personer ble fraktet til sykehus, ifølge Aftenposten. Drammens Tidende har oppgitt at tre ble innlagt, og at flere ble behandlet for sjokk. Ved Drammen sykehus ble det for første gang utenom øvelser slått full krisealarm og satt katastrofeberedskap.

Bækkevold var ifølge Veno den tiende som ble drept i MC-krigen, og den andre helt uskyldige forbipasserende.

Skadene på byen

Fabrikken til Drammens Is var nærmeste nabo og ble hardt skadet. Ifølge Drammens Tidende brant det i fabrikkbygget i flere timer. Glassruter ble knust, og dører og vegger ble trykket inn i et stort område rundt eksplosjonsstedet. Avisen opplyste at 38 personer ble evakuert, blant annet på grunn av fare for ammoniakklekkasje fra fabrikken og ødelagte boliger. Drammens Tidende har oppgitt at forsikringsutbetalingene kom på 280 millioner kroner.

Dagen etter besøkte statsminister Thorbjørn Jagland og justisminister Gerd-Liv Valla åstedet. Ifølge Associated Press varslet Jagland at regjeringen ville se på lovregler som kunne hindre MC-klubber i å etablere seg i tett befolkede områder.

Etterforskningen

Etterforskningen tok rundt fire og et halvt år. Politiet konkluderte med at angrepet var nøye planlagt. Syv menn med tilknytning til Hells Angels ble til slutt tiltalt for å ha planlagt eller utført angrepet.

En av de tiltalte tilsto og bidro til oppklaringen. Han hadde kjørt Berg bort fra Drammen etter at bomben var plassert. Berg forklarte seg også om oppdraget i politiavhør, og forklaringene ble sentrale i saken mot lederen av Hells Angels.

Den store nordiske MC-krigen ble formelt avsluttet med en fredsavtale mellom Bandidos og Hells Angels i september 1997. Ifølge Veno var reaksjonene i befolkningen og det økte presset fra politiet etter Drammen-bomben blant årsakene til at konflikten tok slutt.

Rettssaken i tingretten

Drammen tingrett avsa dom 10. juni 2002. Torkjell Alsaker ble frifunnet for medvirkning til mordbrann. Retten fant likevel det overveiende sannsynlig at han hadde gitt ordren, og han ble derfor holdt solidarisk ansvarlig for erstatningen sammen med de andre.

Ifølge Aftenposten ble straffene slik:

• John Gerhard Berg fikk ti års fengsel for mordbrann og grovt skadeverk.
• To andre ble dømt for mordbrann, den ene også for grovt skadeverk. De fikk fem og åtte års fengsel. Mannen som tilsto, fikk fem år og størst strafferabatt.
• Tre andre ble frifunnet for mordbrann, men fikk tre års fengsel hver for grovt skadeverk.

Påtalemyndigheten hadde lagt ned påstand om fra syv til tolv års fengsel for de fleste, og 16 år for Alsaker. De seks domfelte ble dømt til å betale 120 000 kroner til enkemannen etter Bækkevold. Erstatningen til forsikringsselskapene ble satt til rundt 13,6 millioner kroner, omtrent fem prosent av de økonomiske skadene. Politiet og forsikringsselskapene hadde allerede tatt beslag i eiendeler for 5,5 millioner kroner.

Ifølge Aftenposten godtok mannen som tilsto, dommen. Påtalemyndigheten anket frifinnelsen av Alsaker, frifinnelsen av de tre for mordbrann og erstatningsspørsmålet.

Dommen i lagmannsretten

Ankesaken gikk for Borgarting lagmannsrett i 2003. Juryen fant de fem tiltalte skyldige etter mordbrannparagrafen 20. mars 2003, og dommen ble avsagt 24. mars 2003.

• Torkjell Alsaker ble dømt til 16 års fengsel for medvirkning.
• De tre som fikk tre år i tingretten, fikk seks års fengsel.
• Mannen som fikk åtte år i tingretten, fikk tolv års fengsel. Han ble ifølge Aftenposten dømt for å ha deltatt i rekognosering, tilpasset fluktbilen og rekruttert sjåføren.

Berg ble stående med ti års fengsel fra tingretten. De fem anket til Høyesterett og hevdet blant annet at en av lagdommerne var inhabil, fordi hun tidligere hadde behandlet et fengslingsmøte for en av dem. Høyesterett forkastet anken enstemmig 25. september 2003, og dommene ble rettskraftige.

Erstatningen på 450 millioner

Forsikringsselskapene anket erstatningsutmålingen. I en dom 26. oktober 2004 fjernet Borgarting lagmannsrett lempingen fra tingretten. De syv ble dømt til å betale hele kravet solidarisk. Ifølge Aftenposten var kravet på 290 millioner kroner, og med renter utgjorde det rundt 450 millioner. Aftenposten oppga i 2006 at kravet fra fem forsikringsselskaper var på 285 millioner kroner, og at rentene økte gjelden med rundt 60 000 kroner om dagen.

Lagmannsretten skrev at det var lite sannsynlig at de domfelte noen gang kunne gjøre opp for seg, men at dette ikke ga grunnlag for å redusere erstatningen. Ifølge Aftenposten ble avgjørelsen senere stadfestet av Høyesterett.

I 2015 meldte VG at forsikringsselskapet Gjensidige hadde fått to millioner kroner fra Hells Angels etter et krav knyttet til bombeangrepet.

Gjenopptakelsen for én av de domfelte

Mannen som fikk tolv år i lagmannsretten, klaget saken inn for Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD). EMD kom 31. juli 2007 til at deltakelsen til lagdommeren som tidligere hadde behandlet fengslingen hans, var i strid med retten til rettferdig rettergang i EMK artikkel 6 nr. 1.

Gjenopptakelseskommisjonen ga ham medhold 12. oktober 2007. Høyesterett opphevet lagmannsrettens dom mot ham 19. november 2007 (HR-2007-1941-A), fordi inhabilitet er en absolutt opphevelsesgrunn. Han ble løslatt, siden grunnlaget for soningen falt bort.

Saken mot ham ble behandlet på nytt i Eidsivating lagmannsrett i 2008. Ifølge Dagbladet ble han dømt til elleve års fengsel. Høyesterett satte i desember 2008 straffen ned til ni år, hvorav halvannet år betinget. Ettersom han hadde sittet lenge i varetekt og fengsel, slapp han å sone mer. Avgjørelsen gjaldt bare ham. Dommene mot de andre ble ikke endret.

Etterspill

Berg sonet straffen sin og ble ifølge Aftenposten ventet løslatt i april 2008, med en gjeld som da var anslått til rundt 450 millioner kroner. I et intervju med NRK i 2017, 20 år etter angrepet, sto han frem og ba om unnskyldning til dem som ble rammet. Han sa at han lever med det han gjorde hver dag, og at han aldri ville gjort det om han hadde visst hvor trafikkert området var.