Drapet på Benjamin Hermansen: 15-åringen som ble drept av nynazister på Holmlia i Oslo i 2001

Bakgrunn

Benjamin Hermansen var 15 år gammel da han ble knivdrept på Åsbråten på Holmlia i Oslo sent på kvelden 26. januar 2001. Gjerningsmennene hørte til det nynazistiske miljøet Boot Boys. Borgarting lagmannsrett slo fast at Benjamin ble forfulgt, angrepet og drept utelukkende på grunn av hudfargen sin. Joe Erling Jahr ble dømt til 18 års fengsel og Ole Nicolai Kvisler til 17 års fengsel for forsettlig drap. En 17 år gammel jente ble dømt til tre års fengsel for medvirkning. Saken omtales ofte som Holmlia-drapet, og NRK har beskrevet den som det første rasistisk motiverte drapet i Norge.

Benjamin Labaran Hermansen ble født 29. mai 1985. Han hadde norsk mor og ghanesisk far, og vokste opp på Holmlia i bydel Søndre Nordstrand. Holmlia var på den tiden en av Oslos mest sammensatte bydeler, med mange innbyggere med innvandrerbakgrunn.

Boot Boys var et nynazistisk miljø med tilhold blant annet på Bøler i Oslo. Ifølge Store norske leksikon ble de to hovedtiltalte kjent med hverandre gjennom dette miljøet. Joe Erling Jahr var 19 år gammel i januar 2001. Ole Nicolai Kvisler var 21 år. Den 17 år gamle jenta var Kvislers kjæreste på den tiden.

Drapet på Holmlia

Fredag 26. januar 2001, mellom klokken 23.35 og 23.40, sto Benjamin Hermansen og en kamerat og snakket sammen utenfor en butikk på Åsbråten på Holmlia. Ifølge Store norske leksikon ble de to truet og forfulgt av to unge menn som kom fra en bil. Kameraten kom seg unna. Benjamin ble innhentet og stukket gjentatte ganger med to ulike kniver. Han døde av skadene.

Retten la senere til grunn at de tre i bilen hadde bestemt seg for å lete opp og plage mørkhudede under en kjøretur. Tingretten festet lit til jentas forklaring om at hun sammen med de to andre hadde holdt utkikk etter «noen utlendinger som kunne tas». Benjamin og kameraten var tilfeldige ofre.

Etterforskningen og pågripelsene

Politiet i Oslo pågrep flere unge personer fra det nynazistiske miljøet i dagene etter drapet. Ifølge Stavanger Aftenblad ble fem pågrepet i første omgang. To ble varetektsfengslet, mens tre ble løslatt. Ole Nicolai Kvisler og den 17 år gamle jenta ble pågrepet tidlig i etterforskningen.

Joe Erling Jahr hadde forlatt Norge. Han ble etterlyst og pågrepet av dansk politi i København om kvelden torsdag 1. februar 2001, under en rutinekontroll på et tog. Han gjorde ikke motstand. Jahr ble deretter utlevert til Norge og varetektsfengslet.

Fakkeltoget og reaksjonene

Drapet utløste sterke reaksjoner over hele landet. Torsdag 1. februar 2001, samme kveld som Jahr ble pågrepet i København, gikk rundt 40 000 mennesker i fakkeltog mot rasisme i Oslo. NRK har beskrevet oppmøtet som et engasjement uten sidestykke siden andre verdenskrig. Ifølge Store norske leksikon deltok kronprins Haakon og statsminister Jens Stoltenberg. Det ble også holdt minnemarkeringer andre steder i landet.

Benjamin Hermansen ble begravet 6. februar 2001. Vennene hans skrev sangen «Sang til Benjamin», som ble framført i begravelsen og senere spilt inn av flere artister.

Saken fikk også oppmerksomhet utenfor Norge. Michael Jackson tilegnet albumet «Invincible», som kom ut i oktober 2001, til Benjamin Hermansen, med en oppfordring om ikke å dømme mennesker etter hudfargen.

Rettssaken i Oslo tingrett

Saken ble behandlet i Oslo tingrett fra 3. desember 2001. Aktor var Berit Sagfossen. Hun la ned påstand om 21 års fengsel for Jahr, 19 år og fire måneder for Kvisler og to og et halvt år for den 17 år gamle jenta.

Dommen falt 17. januar 2002. Jahr ble dømt til 16 års fengsel og Kvisler til 15 års fengsel for forsettlig drap. Ifølge NRK fant retten at drapet var rasistisk motivert og skjedde under særdeles skjerpende omstendigheter, og at begge de tiltalte hadde tilknytning til et nynazistisk miljø. Jenta ble dømt til tre års fengsel for medvirkning til legemsbeskadigelse med døden til følge.

Jahr og Kvisler anket dommen.

Ankesaken i Borgarting lagmannsrett

Ankesaken startet i Borgarting lagmannsrett 11. november 2002, på Jahrs 21-årsdag. Begge erklærte seg ikke skyldige etter tiltalen om forsettlig drap. Jahrs forsvarer ba juryen holde seg nøytral og viste til den store publisiteten saken hadde fått.

Juryen kom til at begge var skyldige. Dommen falt 4. desember 2002. Jahr fikk 18 års fengsel og Kvisler 17 års fengsel, to år mer enn i tingretten. Ifølge Dagbladet la lagmannsretten til grunn at Kvisler stakk Benjamin i ryggen, mens Jahr stakk ham i brystet og armen.

Lagmannsretten skrev at det var helt klart at grunnen til at Benjamin Hermansen ble forfulgt, angrepet og drept, alene var hudfargen hans, og at drapet derfor var rasistisk motivert for begge de tiltalte. Retten fant også at drapet var fullstendig uprovosert. Begge forholdene ble vektlagt som skjerpende ved straffeutmålingen. De domfelte ble i tillegg dømt til å betale erstatning til Benjamins mor.

Høyesterett og rettskraftig dom

Jahr og Kvisler anket til Høyesterett over lovanvendelsen, straffutmålingen og saksbehandlingen. Høyesterett besluttet i februar 2003 at ankene ikke skulle fremmes. Dermed ble straffene på 18 og 17 års fengsel rettskraftige.

Forsvarer Tor Erling Staff uttalte at avgjørelsen var svært overraskende, og at forsvaret var skuffet over at Høyesterett ikke ville ta stilling til hvordan et rasistisk motivert drap skal vurderes.

Etter soningen

Ole Nicolai Kvisler sonet i overkant av tolv år og ble løslatt i juni 2013. Aftenposten avdekket i 2014 at han deltok på en samling i regi av den svenske nynazistiske Motståndsrörelsen i Dalarna i juli 2013, kort tid etter løslatelsen. Benjamins mor sa til avisen at han tilsynelatende ikke hadde forandret seg etter tolv år i norsk kriminalomsorg. Saken førte til debatt om hvordan fengselsvesenet håndterer ekstremisme.

Joe Erling Jahr ble løslatt i 2018. Ifølge NRK har han brutt med det nynazistiske miljøet og byttet navn. Han har hevdet at han stakk Benjamin ved et uhell da han skled på isen. Denne forklaringen ble ikke lagt til grunn av retten, som dømte ham for forsettlig drap. I en e-post til NRK i 2026 skrev Jahr at han var lei seg for det han var med på og for handlingene sine. Han presiserte samtidig at han aldri har innrømmet å ha påført det dødelige stikket.

Den kvinnelige domfelte sonet straffen sin. Ifølge Dagbladet har hun fått ny identitet og flyttet fra Oslo. Hun er ikke navngitt i denne artikkelen fordi hun var mindreårig da drapet skjedde.

Minnesmerker og Benjaminprisen

En byste av Benjamin Hermansen, laget av billedhugger Ivar Sjaastad, ble avduket på Åsbråten på Holmlia 1. november 2002. Den bærer innskriften «Glem ikke».

Benjaminprisen ble opprettet i 2002 til minne om Benjamin Hermansen. Prisen deles ut hvert år 27. januar, på dagen for frigjøringen av konsentrasjonsleirene Auschwitz og Birkenau. Den går til en skole som arbeider godt og langsiktig mot rasisme og diskriminering. Vinnerskolen får 250 000 kroner, et diplom og en byste av Benjamin Hermansen.

Benjamins mor, Marit Hermansen, var lærer ved Lusetjern skole i Oslo. Etter drapet sto hun fram offentlig og arbeidet i mange år mot rasisme, nynazisme og diskriminering, blant annet gjennom Benjamins minnefond. Hun ble tildelt Kongens fortjenstmedalje 1. mars 2019 og døde 20. mai 2019.

Ettermæle

Holmlia-drapet blir brukt som eksempel i undervisning om ekstremisme og rasisme. På tiårsdagen i 2011 gikk over 5000 mennesker i markering i Oslo. Journalist Anne Bitsch ga i 2021 ut boken «Brorskapet. En historie om drapet på Benjamin Hermansen» på Gyldendal, om miljøet rundt gjerningsmennene.

Høsten 2025 sendte NRK dramaserien «Etter Benjamin» i seks episoder. Serien er skapt av Mikael Diseth, som vokste opp på Holmlia og var 13 år da drapet skjedde. Den skildrer lokalmiljøet på Holmlia før og etter drapet.