Isdalskvinnen: den ukjente kvinnen som ble funnet forbrent i Isdalen i Bergen i 1970

Bakgrunn

Isdalskvinnen er navnet på en ukjent kvinne som ble funnet død og sterkt forbrent i Isdalen i Bergen 29. november 1970. Hun hadde reist rundt i Norge og Europa under minst åtte falske identiteter, og alle merker som kunne avsløre hvem hun var, var fjernet fra klærne og eiendelene hennes. Politiet konkluderte med at hun sannsynligvis tok sitt eget liv. Over 50 år senere er hun fortsatt ikke identifisert, og saken regnes som et av de mest kjente uoppklarte dødsfallene i Norge.

Isdalen ligger i fjellsiden nord for Ulriken, et kort stykke fra Bergen sentrum. Dalen er brukt som turområde, men stien der kvinnen ble funnet, var bratt og lite brukt. I Bergen har området lenge vært kjent under navnet Dødsdalen.

Funnet i Isdalen

Søndag 29. november 1970 gikk en mann og hans to døtre på tur i Isdalen. Ved en steinur like ved stien fant de en sterkt forbrent kvinnekropp. Politiet rykket ut samme dag.

Rundt kroppen lå restene etter et bål og en rekke gjenstander. Ifølge politiets dokumentasjon, slik den er gjengitt av NRK, fant etterforskerne blant annet en tom likørflaske, plastflasker, en klokke, øredobber, en ring, en paraply, en pelslue og rester av brent papir. Flere av gjenstandene var lagt i en ordning rundt kroppen. Det fantes ingen identitetspapirer, og etikettene på klærne var fjernet.

Obduksjonen

Obduksjonen ble gjort ved Gades institutt i Bergen. Ifølge NRK, som har gått gjennom obduksjonsrapporten, hadde kvinnen inntatt mellom 50 og 70 tabletter av sovemidlet Fenemal, trolig fordelt over flere doser. Rettsmedisinerne fant sot i luftveiene, noe som viser at hun levde da brannen startet. Dødsårsaken ble beskrevet som en kombinasjon av forgiftning med sovemiddel og kullosforgiftning fra brannen. Hun hadde også et blåmerke på halsen. Rettsmedisinerne vurderte at det kunne skyldes et slag eller et fall, men det ble ikke fastslått hva som forårsaket det.

Kvinnen ble anslått å ha vært mellom 25 og 40 år gammel. Hun var omtrent 164 centimeter høy, hadde mørkt hår og brune øyne. Hun hadde omfattende tannarbeid med flere gullkroner, en type behandling som norske tannleger mente ikke var vanlig i Norge.

Koffertene på Bergen stasjon

Noen dager etter funnet, 2. desember 1970, fant politiet to kofferter i oppbevaringen på Bergen jernbanestasjon. Fingeravtrykk på et par solbriller i en av koffertene samsvarte med avtrykk fra kvinnen.

Koffertene inneholdt klær, flere parykker, sminke, kart, togtabeller og penger i flere valutaer, blant annet tyske mark. Også her var etiketter og merker fjernet. På en tube med salve var det en etikett fra Svaneapoteket i Bergen, men navnet på pasienten var skrapt bort, ifølge NRK. Politiet fant også en notatblokk med korte notater skrevet i en form for kode. Etterforskerne tolket notatene som datoer og steder, og de passet med reisene kvinnen hadde gjort.

Reisene og de falske identitetene

Ved hjelp av notatene, innreisekort og registreringer på hoteller klarte politiet å kartlegge en stor del av reisene hennes i 1970. Hun reiste med fly, tog og båt, og byttet navn fra sted til sted. Ved hotellene registrerte hun seg blant annet som Genevieve Lancier, Claudia Tielt, Vera Schlosseneck, Claudia Nielsen, Alexia Zarna-Merchez, Vera Jarle, Finella Lorck og Elisabeth Leenhouwer. Hun oppga som regel at hun var belgisk, men adressene viste seg å være falske.

Det første kjente oppholdet i Norge var i mars 1970, da hun kom fra Genève til Oslo og deretter reiste videre til Bergen. Hun forlot landet igjen via Stavanger og Kristiansand. I slutten av oktober kom hun tilbake fra Paris via Stavanger til Bergen. I november bodde hun på hoteller i Bergen, Trondheim og Stavanger, før hun kom tilbake til Bergen 18. november.

Hotellansatte beskrev henne som en reservert og velkledd kvinne som holdt seg mye på rommet. Flere la merke til at hun ba om å bytte rom. Vitner hørte henne snakke tysk og flamsk, og hun skal også ha snakket litt engelsk. Hun ble sist sett 23. november 1970, da hun sjekket ut fra Hotel Hordaheimen i Bergen, betalte kontant og bestilte drosje. Drosjesjåføren som kjørte henne, ble aldri funnet, ifølge NRK. Hva hun gjorde de seks dagene mellom utsjekkingen og funnet i Isdalen, er ikke kjent.

Etterforskningen

Bergen politi satte inn et stort mannskap. Ifølge NRK arbeidet rundt 25 etterforskere med saken. Tegninger av kvinnen ble sendt ut gjennom Interpol, og politiet fikk hjelp fra flere land, men ingen meldte henne savnet, og ingen kunne identifisere henne.

Politiet konkluderte med at kvinnen trolig tok sitt eget liv ved å ta et stort antall sovetabletter og sette fyr på seg selv. Ingen ble mistenkt for å ha tatt livet av henne. Konklusjonen har vært omstridt hele tiden. Kritikerne har pekt på at hun var forbrent på forsiden av kroppen, på blåmerket på halsen og på hvor grundig alle spor etter identiteten hennes var fjernet. Ifølge NRK uttalte blant andre en tidligere politiadvokat og en kjemiker ved Kripos at det var betydelig usikkerhet knyttet til konklusjonen.

Opplysningene om når saken ble formelt henlagt, spriker. I en NRK-artikkel fra oktober 2016 står det at saken ble henlagt i februar 1973, mens NRK Vestland samme år oppgir at saken ble henlagt som selvmord i 1971. En eventuell straffbar handling ble foreldet i 1995, 25 år etter dødsfallet.

Begravelsen

Kvinnen ble gravlagt 5. februar 1971 på Møllendal kirkegård i Bergen. Ifølge NRK ble hun begravet etter katolsk ritual, ettersom etterforskerne mente hun mest sannsynlig var katolikk. Kisten var sinkforet, slik at levningene kunne bevares og eventuelt graves opp igjen hvis hun ble identifisert. Ingen familie eller venner var til stede, men ifølge NRK møtte 18 polititjenestemenn opp. Graven er umerket.

Spionteoriene

Fordi saken skjedde under den kalde krigen, og fordi kvinnen reiste med falske identiteter, har det lenge vært spekulert i om hun var etterretningsagent. Det finnes ingen dom eller offentlig konklusjon som bekrefter dette, og teoriene må omtales som teorier.

Spekulasjonene fikk ny næring i 2018, da NRK publiserte et avgradert telegram fra Forsvarets sikkerhetsseksjon. Ifølge telegrammet ble kvinnen som ble funnet død i Isdalen, sannsynligvis observert ved Tananger i november 1970, mens Forsvaret gjennomførte hemmelige prøveskytinger med Penguin-raketten. En fisker fra Tananger hadde ifølge familien meldt fra om observasjonen. Familien fortalte NRK at han ble avhørt rett før jul 1970.

Bergens Tidende og andre medier har også omtalt opplysninger om at Overvåkingspolitiet skal ha fulgt etterforskningen i 1970. Hva dette i så fall innebar, er ikke klarlagt.

Andre har lansert andre forklaringer. I boken Kvinnen i Isdalen fra 2018 argumenterer forfatteren Dennis Zacher Aske for at kvinnen kan ha arbeidet som prostituert, og at en annen person kan ha vært til stede da hun døde. Også dette er en hypotese, ikke en fastslått forklaring.

Nye undersøkelser fra 2016

I 2016 tok NRK opp saken på nytt i samarbeid med Kripos, Vest politidistrikt og Folkehelseinstituttet. Vevsprøver fra kvinnen ble funnet i arkivene ved Haukeland universitetssjukehus. Ifølge Bergensavisen klarte Folkehelseinstituttet i november 2016 å lage en fullstendig DNA-profil fra prøvene. Videre analyser viste at kvinnen hadde europeisk opphav.

Kjeven til kvinnen var tatt vare på etter obduksjonen. I 2017 ble tennene undersøkt med isotopanalyse, en metode som kan si noe om hvor et menneske har vokst opp ut fra stoffene i tannemaljen. Ifølge NRK tyder resultatene på at hun ble født rundt 1930, og at hun som tenåring trolig bodde i grenseområdene mellom Tyskland, Frankrike, Luxembourg og Belgia. BBC, som laget podkasten Death in Ice Valley sammen med NRK, har gjengitt analysene slik at hun trolig vokste opp i det sørlige Tyskland, i området rundt Nürnberg, før hun flyttet vestover. Den nye aldersvurderingen innebar at hun var mellom 36 og 44 år gammel da hun døde, eldre enn politiet anslo i 1970. Kripos sine håndskriftanalyser pekte på at hun hadde lært å skrive i Frankrike eller et annet fransktalende land.

NRK laget dokumentarserien Gåten i Isdalen, og podkasten Death in Ice Valley ble sendt fra 2018. Etter sendingene meldte flere lyttere seg med nye opplysninger, men ingen av dem har ført til at kvinnen er identifisert.

Saken i dag

Isdalskvinnen er fortsatt ikke identifisert. Politiet har ikke endret konklusjonen om at dødsfallet sannsynligvis var selvmord, og ingen er mistenkt eller siktet for å ha tatt livet av henne. DNA-profilen gjør det mulig å bekrefte en identitet dersom slektninger blir funnet.

I 2019 fant en mann med metallsøker restene av en veske omtrent 39 meter fra stedet der kvinnen ble funnet. Ifølge NRK mente politiets kriminalteknikere at vesken trolig var fra riktig tidsperiode, men de fant ingenting som knyttet den direkte til saken.

Saken har vært gjenstand for bøker, dokumentarer, podkaster og en rekke avisserier, og den vekker fortsatt stor interesse både i Norge og i utlandet. Spørsmålene om hvem kvinnen var, hvorfor hun reiste under falske navn, og hvordan hun døde, er fortsatt ubesvart.