Munch-ranet: det væpnede ranet av Skrik og Madonna fra Munch-museet på Tøyen i 2004

Ranet av Skrik og Madonna

Munch-ranet var et væpnet ran mot Munch-museet på Tøyen i Oslo søndag 22. august 2004. To maskerte og bevæpnede menn tok med seg Edvard Munchs malerier «Skrik» og «Madonna» fra utstillingssalen, mens en tredje mann ventet i en fluktbil utenfor. Maleriene var borte i to år og kom til rette 31. august 2006, med skader. Saken gikk gjennom fem rettsrunder fra 2006 til 2009, og tre menn ble til slutt rettskraftig dømt for ranet eller medvirkning til det.

Saken regnes som et av de mest kjente kunsttyveriene i nyere tid. Den fikk stor betydning for hvordan norske museer sikrer kunstsamlingene sine, og den ble flere ganger koblet til NOKAS-ranet i Stavanger, som skjedde fire og en halv måned tidligere.

Bakgrunn

Munch-museet på Tøyen åpnet i 1963 og forvaltet den store samlingen Edvard Munch testamenterte til Oslo kommune. «Skrik» finnes i flere versjoner. Den som ble stjålet i 2004, tilhørte Munch-museet. Museet har senere datert den til rundt 1910, mens den tidligere var oppgitt å være fra 1893. «Madonna» er et av Munchs mest kjente motiver fra 1890-årene.

Det var ikke første gang et «Skrik»-maleri ble stjålet i Norge. I februar 1994 ble Nasjonalgalleriets versjon av motivet stjålet. Det maleriet kom til rette samme år. Etter 1994 ble sikkerheten ved norske museer diskutert, men ifølge Munch-museet selv hang maleriene i 2004 fortsatt festet til veggen med stålwire.

Hendelsen

Ranet skjedde rundt klokken elleve søndag formiddag, kort tid etter at museet hadde åpnet. Ifølge NRK var mer enn 50 besøkende i museet. To maskerte menn kom inn i utstillingslokalet. Den ene truet to ansatte med en revolver, mens den andre rev de to maleriene ned fra veggen. Vitner fortalte NRK at en av ranerne viftet med våpenet og prøvde å få folk til å legge seg ned.

En stille alarm gikk idet maleriene ble tatt ned, men ranerne var borte før politiet kom. De løp ned Tøyengata og inn i en svart Audi A6 stasjonsvogn som sto og ventet med motoren i gang. Bilen ble senere funnet forlatt ved Sinsen tennisklubb. Politiet fant deler av rammene ved Carl Berners plass, langs fluktruten.

Politiet satte inn store mannskaper og helikopter, og grensestasjonene ble varslet. Munch-museet ble stengt etter ranet og holdt stengt mens sikkerheten ble gjennomgått.

Etterforskningen

Oslo politidistrikt fikk mange tips etter ranet, men etterforskningen tok tid. Den 22. april 2005 ble en mann i 30-årene pågrepet, mistenkt for å ha organisert ranet. Flere pågripelser fulgte. I retten la påtalemyndigheten blant annet fram opptak av avlyttede telefonsamtaler.

Ved tiltalebeslutning 16. desember 2005 satte påtalemyndigheten seks personer under tiltale. Fem av dem var tiltalt for å ha deltatt i ranet, mens den sjette var tiltalt for heleri. Den andre raneren som var inne i museet, og som bar revolveren, var ikke blant de tiltalte. Ifølge lagmannsretten døde han i november 2006.

Etterforskningen ble tidlig koblet til NOKAS-ranet i Stavanger 5. april 2004. Hos en av de tiltalte fant politiet 43 tohundrekronesedler som ble satt i forbindelse med NOKAS-ranet. Oslo tingrett mente at dette tydet på en forbindelse, men at det ikke var nok til å bevise at de tiltalte var del av en organisert kriminell gruppe. Lagmannsretten kom senere til at ranet var begått som ledd i virksomheten til en organisert kriminell gruppe. Høyesterett la i 2008 til grunn at ett av formålene med ranet var å trekke oppmerksomheten bort fra etterforskningen av NOKAS-ranet.

Rettssaken i Oslo tingrett

Hovedforhandlingen startet i Oslo tingrett 17. februar 2006. Dommen falt 2. mai 2006. Tre av de seks tiltalte ble dømt, og tre ble frifunnet.

• Petter Tharaldsen ble dømt til åtte års fengsel. Retten la til grunn at han kjørte fluktbilen.
• Bjørn Hoen ble dømt til sju års fengsel.
• En mann i 30-årene som var tiltalt for å ha skaffet fluktbilen og våpen, ble dømt til fire års fengsel. Han ble senere frifunnet i lagmannsretten.

Tingretten frifant en mann som var tiltalt for å ha vært en av ranerne inne i museet. Retten la blant annet vekt på at han stammet, og mente det gjorde ham lite egnet som deltaker i et ran. To andre tiltalte ble også frifunnet, blant dem mannen som var tiltalt for heleri.

Petter Tharaldsen og Bjørn Hoen ble i fellesskap dømt til å betale Oslo kommune 750 millioner kroner i erstatning for maleriene. Ifølge Fædrelandsvennen ble «Skrik» verdsatt til 500 millioner kroner og «Madonna» til 250 millioner kroner. Maleriene var ikke funnet da dommen falt. Både påtalemyndigheten og de domfelte anket.

Maleriene kommer til rette

Oslo politidistrikt kunngjorde 31. august 2006 at «Skrik» og «Madonna» var funnet etter en væpnet politiaksjon. Politiet ville ikke opplyse hvor eller hvordan maleriene ble funnet. Eksperter ved Munch-museet bekreftet samme kveld at det var de ekte maleriene. Ifølge NRK sa politiet at det ikke var betalt løsepenger, og at de trodde maleriene hadde vært i Norge hele tiden. Ingen ble pågrepet i forbindelse med funnet.

Maleriene var i bedre stand enn fryktet, men begge var skadet. Ifølge NRK hadde det ene maleriet en rift, og det andre hadde mindre skader langs kantene. Senere undersøkelser viste at «Skrik» hadde fått fuktskader, og at «Madonna» hadde to hull. Rammene var ødelagt allerede under ranet.

Ankesakene

Ankesaken gikk for Borgarting lagmannsrett med jury våren 2007. Juryen kom med sin kjennelse 30. mars 2007. Mannen som var dømt for å ha skaffet fluktbilen, ble frifunnet på alle punkter. To andre tiltalte ble også frifunnet. Stian Skjold, som var frifunnet i tingretten, ble funnet skyldig i grovt ran etter at påtalemyndigheten hadde anket frifinnelsen. Tharaldsen og Hoen ble funnet skyldig i grovt ran begått som ledd i virksomheten til en organisert kriminell gruppe.

Lagmannsretten utmålte straffene 23. april 2007. Tharaldsen fikk ni og et halvt års fengsel, Hoen ni års fengsel og Skjold fem og et halvt års fengsel. Ifølge Aftenposten ble de også dømt til å betale Oslo kommune om lag 1,5 millioner kroner for restaurering og reparasjon av maleriene.

Høyesteretts dom

Saken ble anket til Høyesterett, som avsa dom 11. januar 2008 (HR-2008-00046-A). Høyesterett skjerpet straffen for Tharaldsen til ti og et halvt års fengsel, som en fellesstraff med en tidligere dom for et bankran. Straffen for Skjold ble skjerpet til seks års fengsel. Høyesterett begrunnet skjerpelsene med at ranet gjaldt uerstattelige nasjonale kulturverdier.

For Hoen ble lagmannsrettens dom opphevet. Flertallet i Høyesterett mente at påtalemyndigheten burde ha opplyst at en tidligere politibetjent som vitnet i saken, hadde inngått en bokavtale med en medtiltalt som ble frifunnet i lagmannsretten. Ifølge Høyesterett kunne dette ha betydning for hvor troverdige vitnene var, og dermed for hvordan lagmannsretten hadde fastlagt Hoens rolle.

Hoens sak i lagmannsretten

Hoens sak ble behandlet på nytt i Borgarting lagmannsrett i 2008. Under denne rettssaken forklarte Skjold seg i detalj om hvordan maleriene ble stjålet. Hoen hevdet at ranet var bestilt av en person som senere ble dømt for NOKAS-ranet. Denne påstanden er ikke prøvd av noen domstol.

Juryen fant Hoen skyldig, men i september 2008 satte fagdommerne kjennelsen til side, fordi de mente det ikke var ført tilstrekkelig bevis for skyld. Etter en ny runde om denne avgjørelsen satte et flertall av fagdommerne kjennelsen til side på nytt 28. oktober 2008, og saken måtte opp for lagmannsretten for tredje gang.

Den 29. juni 2009 ble Hoen dømt til to år og seks måneders fengsel for medvirkning. Retten fant det bevist at han skaffet fluktbilen, og at han visste at den skulle brukes i et væpnet ran. Det ble ikke bevist at han visste at ranet gjaldt Munch-maleriene. Påtalemyndigheten hadde lagt ned påstand om åtte og et halvt års fengsel. Hoen erkjente at han skaffet bilen, men sa at han ikke visste hva den skulle brukes til.

Etterspill

Munch-museet åpnet igjen i mai 2005 med et nytt sikkerhetssystem. Besøkende måtte gjennom metalldetektor og billettkontroll, og de viktigste verkene ble satt bak beskyttelsesglass og festet med nye opphengssystemer i stedet for stålwire.

Konserveringen av maleriene startet for fullt i begynnelsen av 2008. Den 23. mai 2008 åpnet utstillingen «Gjensyn med Skrik og Madonna», der de to maleriene ble vist igjen. Ifølge Munch-museet ble «Madonna» nesten fullt ut konservert, mens fuktskadene på «Skrik» ikke lot seg utbedre på en tilfredsstillende måte. Skadene på «Skrik» regnes som varige.

Hvordan maleriene kom til rette i 2006, er aldri fullt ut offentliggjort. Ingen er dømt for å ha gjemt bort maleriene i perioden fra ranet til funnet. Saken er i dag rettskraftig avgjort.