Orderud-saken: trippeldrapet på Orderud gård i Sørum i pinsen 1999 og de fire som ble dømt for medvirkning

Bakgrunn

Orderud-saken gjelder drapene på tre medlemmer av samme familie på Orderud gård i Sørum, i dagens Lillestrøm kommune i Akershus. Natt til pinseaften 22. mai 1999 ble Kristian Magnus Orderud, kona Marie Orderud og datteren Anne Orderud Paust skutt og drept i kårboligen på gården. Fire personer ble senere dømt for medvirkning til overlagt drap: sønnen Per Orderud, hans daværende kone Veronica Orderud, hennes søster Kristin Kirkemo og Lars Grønnerød, som var Kirkemos tidligere kjæreste. Retten fant det ikke bevist hvem som avfyrte skuddene, og ingen er dømt som gjerningsperson.

Kristian Orderud drev Orderud gård fra han var 15 år og fram til 1984. Marie Orderud var gårdkone og aktiv i det lokale bondekvinnelaget. Datteren Anne Orderud Paust arbeidet som sekretær i Forsvarsdepartementet og hadde vært sekretær for fem forsvarsministre. Hun hadde tidligere arbeidet i Brussel.

Om alderen på ofrene oppgir kildene noe ulike tall. Ifølge NRK var Kristian Orderud 80 år, Marie Orderud 84 år og Anne Orderud Paust 47 år. VG oppgir Marie Orderuds alder til 83 år, mens Stavanger Aftenblad oppga Kristian Orderuds alder til 81 år i sin omtale av dommen i 2001.

Gårdsstriden

Påtalemyndigheten og domstolene la til grunn at motivet var en strid om eierskapet til Orderud gård. Per Orderud hadde arbeidet på gården i mange år og ønsket å overta den uten å betale for den. Faren ville ikke gå med på dette, fordi han ville sikre at datteren fikk sin del av arven. Mulig utbygging av gårdens arealer gjorde verdien av eiendommen til et omstridt spørsmål.

Hendelsene i 1998

Anne Orderud Paust ble utsatt for to alvorlige hendelser året før drapene. I juli 1998 ble det funnet sprengstoff under bilen hennes ved Forsvarsdepartementet. I august samme år ble det funnet en gassbeholder og bensin utenfor leiligheten hennes i Oslo. Ifølge Aftenposten pekte både hun og foreldrene på gårdsstriden som en mulig forklaring på hendelsene. Ingen er dømt for disse forholdene.

Drapene

Drapene skjedde natt til lørdag 22. mai 1999, i begynnelsen av pinsehelgen. Ifølge Romerikes Blads gjennomgang av dommen tok gjerningspersonen eller gjerningspersonene seg inn i kårboligen gjennom en terrassedør. De tre ble skutt med to ulike våpen, en revolver av kaliber .38 og en pistol av kaliber .22.

Kårboligen lå på samme gårdstun som hovedhuset der Per og Veronica Orderud bodde. Drapene fikk svært stor oppmerksomhet i mediene fra første dag. Store norske leksikon beskriver Orderud-saken som en av de mest omtalte kriminalsakene i Norge fram til terrorangrepene 22. juli 2011.

Etterforskningen

Politiet konsentrerte seg tidlig om familien og personer rundt den. Den 11. juni 1999 ble Kristin Kirkemo og Lars Grønnerød pågrepet for brudd på våpenloven. Den 14. juni 1999 ble Per og Veronica Orderud pågrepet og siktet for drapene eller medvirkning til dem.

Etterforskningen kartla hvordan våpnene var skaffet til veie. Retten la senere til grunn at Per Orderud ba om å få skaffet ulovlige våpen, og at han ga 20 000 kroner til dette formålet. Pengene gikk via Lars Grønnerød til Kristin Kirkemo. Den 22. desember 1998 kjøpte Kirkemo to pistoler av kaliber .22 i Molde. Hun leverte dem på Orderud gård i forbindelse med julefeiringen samme år. I april 1999 skaffet Grønnerød en revolver av kaliber .38. Retten fant det bevist at disse våpnene ble brukt ved drapene. Drapsvåpnene er ikke funnet.

Politiet avsluttet etterforskningen 25. april 2000. Etter en tilleggsetterforskning ble saken på nytt ferdig etterforsket 27. september 2000. Den 3. januar 2001 ble alle fire tiltalt for overlagt drap.

Alibi og spor

Et sentralt tema i etterforskningen og rettssakene var Kristin Kirkemos forklaring om hvor hun var drapsnatten. Et vitne forklarte at han var sammen med henne den natten, og telefondata bekreftet samtaler fra hennes telefon. Påtalemyndigheten mente likevel at vitnet kunne ha lånt telefonen uten at hun var til stede, og vitnet ble siktet for falsk forklaring. Siktelsen ble senere frafalt.

Politiet fant også to granbar på klær og en parykk som tilhørte Kirkemo. Påtalemyndigheten besluttet i 2002 å ikke DNA-teste dem. De domfelte mente en slik test kunne svekke bevisene mot dem. I 2004 avsluttet Riksadvokaten spørsmålet med den begrunnelse at en analyse verken ville styrke eller svekke Kirkemos forklaring.

Rettssaken i tingretten

Hovedforhandlingen i Nes tingrett startet 18. april 2001. Dommen falt 22. juni 2001. Per Orderud, Veronica Orderud og Kristin Kirkemo ble dømt til 21 års fengsel for medvirkning til overlagt drap. Lars Grønnerød ble frifunnet for hovedpunktet i tiltalen og dømt til to år og seks måneder fengsel. Per Orderud ble i tillegg fratatt retten til å arve foreldrene.

Ifølge Romerikes Blads gjennomgang av dommen la retten til grunn at Per og Veronica Orderud tok initiativet, ba om å få skaffet ulovlige våpen, finansierte kjøpene og deltok i planleggingen, blant annet med skisser over boligen. De tre som fikk 21 år, anket straks.

Ankesaken og dommen

Ankesaken gikk for Eidsivating lagmannsrett fra 14. januar til 5. april 2002. Lagmannsretten dømte Per og Veronica Orderud til 21 års fengsel hver. Kristin Kirkemo fikk straffen redusert til 16 år. Lars Grønnerød ble dømt for medvirkning til overlagt drap og fikk 18 års fengsel. Avgjørende for Grønnerød var hans rolle i planleggingen og at han skaffet revolveren som ble brukt.

Alle fire anket til Høyesterett, men bare Kristin Kirkemos anke ble tillatt fremmet. Høyesterett forkastet anken enstemmig 20. desember 2002. Dermed var dommene rettskraftige.

De domfelte har hele tiden nektet straffskyld. Spørsmålet om hvem som faktisk skjøt, er aldri besvart i retten.

Soning og løslatelse

Kristin Kirkemo ble løslatt høsten 2011 etter å ha sonet to tredjedeler av straffen. Lars Grønnerød ble løslatt i april 2013. Ifølge Nettavisen ble Per Orderud løslatt 3. januar 2015 og Veronica Orderud 14. januar 2015. Ekteparet gikk fra hverandre kort tid etter løslatelsen.

Per Orderud kjøpte Orderud gård i oktober 2004 mens han satt i fengsel. Ifølge NRK har han bodd på gården etter løslatelsen. Lars Grønnerød døde i 2019.

Gjenopptakelsesbegjæringene

De domfelte har gjentatte ganger forsøkt å få saken behandlet på nytt. Gjenopptakelseskommisjonen avslo Lars Grønnerøds begjæring 17. juni 2010. Per og Veronica Orderud trakk i november 2011 tilbake en begjæring som hadde ligget hos kommisjonen i sju år.

I 2009 la privatetterforsker Tore Sandberg fram det han mente var nye bevis, blant annet et tidligere uoppdaget kulehull i kårboligen. Han lanserte en teori om at Anne Orderud Paust, og ikke foreldrene, var det egentlige målet. Påtalemyndigheten mente dette ikke var tilstrekkelig grunnlag for gjenopptakelse. Samme år sendte NRK Brennpunkt en dokumentar som tok opp påstander om at Anne Orderud Paust hadde forbindelser til Etterretningstjenesten. Disse påstandene er ikke bekreftet, og de har ikke ført til gjenopptakelse.

I 2018 leverte Per og Veronica Orderud en ny begjæring om gjenopptakelse, utarbeidet med bistand fra Tore Sandberg. I desember 2019 leverte Sandberg en revolver av typen Colt Police Special til kommisjonen. Den var funnet i Holmestrand-området. Kripos undersøkte våpenet ved prøveskyting og sammenligning av prosjektiler. I januar 2020 konkluderte Kripos med stor sikkerhet at prosjektilene fra drapsstedet ikke var avfyrt fra denne revolveren.

Den 17. juni 2024 avslo Gjenopptakelseskommisjonen enstemmig begjæringen fra Per og Veronica Orderud. Avgjørelsen var i tråd med påtalemyndighetens tilråding. Kommisjonens leder Anne Kamilla Silseth beskrev saken som den mest omfattende kommisjonen hadde behandlet.

Saken i dag

Dommene i Orderud-saken er rettskraftige, og alle de fire domfelte har sonet straffene sine. Høsten 2024 varslet Per Orderuds advokat Arvid Sjødin og Tore Sandberg at de arbeidet med en ny begjæring om gjenopptakelse. De mener kommisjonens avgjørelse fra 2024 bygger på vesentlige feil.

Saken har satt varige spor i norsk rettsdebatt. Den er et eksempel på at personer kan dømmes for medvirkning til drap uten at retten har fastslått hvem som utførte selve drapet. Den er også en av sakene som har gitt Gjenopptakelseskommisjonen mest arbeid siden kommisjonen ble opprettet.