Therese-saken: Ni år gamle Therese Johannessen forsvant fra Fjell i Drammen i 1988 og er aldri funnet

Kort om saken

Therese-saken gjelder forsvinningen av ni år gamle Therese Johannessen fra boligområdet Fjell i Drammen søndag 3. juli 1988. Hun forsvant fra området rundt blokken der hun bodde, tidlig på kvelden, og har aldri blitt funnet. Etterforskningen var på det tidspunktet den mest omfattende og kostbare i norsk politihistorie. Den svenske Thomas Quick, som senere tok navnet Sture Bergwall, ble i 1998 dømt i Sverige for drap på henne etter en tilståelse. Han trakk tilståelsen tilbake og ble frifunnet i 2011. Ingen er i dag dømt for noe i saken, og den ble strafferettslig foreldet 3. juli 2013. Therese er fortsatt registrert som savnet.

Bakgrunn

Therese Johannessen bodde med moren i en blokk på Fjell, et boligområde med blokkbebyggelse sørvest for Drammen sentrum. I nærheten lå Ligo-senteret, et lite kjøpesenter med blant annet en videokiosk. Området hadde gangbroer og trapper mellom blokkene, senteret og parkeringsanleggene.

Saken fikk stor oppmerksomhet fra første dag. Det var sommerferie, og forsvinningen av et barn fra eget nabolag på en vanlig søndag preget både lokalsamfunnet og nasjonale medier i lang tid.

Forsvinningen

Ifølge NRKs gjennomgang av saken var Therese innom videokiosken ved Ligo-senteret tre ganger i løpet av søndagen 3. juli 1988. Ved ett av besøkene kjøpte hun godteri for et uvanlig stort beløp. På vei hjem gikk hun ikke over gangbroen, men tok trappene ned mot området ved parkeringshuset.

Moren var i kjelleren og vasket klær mens Dagsrevyen gikk på TV. Da hun kom opp, var datteren borte. Et vitne har forklart at hun så Therese sammen med en ukjent person i oppgangen til blokken. Dette er en vitneforklaring som etterforskningen ikke har kunnet bekrefte.

Det ble gjennomført flere leteaksjoner, men Therese ble aldri funnet.

Etterforskningen

Drammen politi ledet etterforskningen med bistand fra Kripos. Ifølge NRK ble saken den dyreste og mest omfattende etterforskningen i Norge frem til da. Politiet registrerte 13 685 observasjoner av personer og kjøretøy. Det kom mellom 600 og 700 tips i løpet av én enkelt helg, og 155 personer som tidligere var straffet for overgrep mot barn, ble undersøkt.

Da Kripos oppsummerte saken i 2019, hadde over 4000 personer vært gjenstand for rundspørring, og over 2000 personer var avhørt. Ingen av sporene førte til en avklaring av hva som skjedde.

Den røde Volvoen

Et av de mest omtalte sporene var en rød Volvo. Flere vitner fortalte at de hadde sett en slik bil i nærheten av blokken der Therese bodde, omtrent på det tidspunktet hun forsvant. Ett vitne beskrev sjåføren som en mann med et arr over munnen. Politiet laget fantomtegninger og sjekket alle røde Volvoer på Østlandet. Bilen og sjåføren ble aldri identifisert, og det er ikke fastslått at bilen hadde noen forbindelse til forsvinningen.

Thomas Quick og dommen i Sverige

I 1996 tilsto den svenske Thomas Quick at han hadde bortført og drept Therese. Quick hadde på dette tidspunktet tilstått en rekke drap i Sverige og Norge. Han hevdet at han hadde møtt jenta ved kjøpesenteret, tatt henne med i bil til Ørje i Østfold og kvittet seg med levningene der.

Tilståelsen førte til omfattende søk ved tjernet Ringen i Marker kommune i Østfold. Der ble det funnet små fragmenter som to professorer vurderte som brente bein fra et ungt menneske. Funnet ble lagt frem som et sentralt bevis for at Quicks forklaring var riktig.

Hedemora tingsrätt i Sverige dømte Quick for drapet på Therese 2. juni 1998. Dommen bygget i hovedsak på tilståelsen. Retten skrev at beinrestene og det organiske materialet ikke kunne knytte Quick til Therese, men at funnene i noen grad talte for at forklaringen hans var riktig. Quick ble senere også dømt for to drap i Norge, på Trine Jensen og Gry Storvik.

Tilbaketrekking og frifinnelse

I en dokumentar på svensk TV i 2008 trakk Quick, som da hadde tatt navnet Sture Bergwall, tilbake tilståelsene sine. Om Therese-saken forklarte han at han hadde diktet opp historien etter å ha lest om saken i avisene.

I mars 2010 ble fragmentene fra Ringen undersøkt på nytt av Statens kriminaltekniska laboratorium i Sverige. Den foreløpige konklusjonen var at materialet ikke var menneskebein. Ifølge Nettavisen kunne fragmentene verken knyttes til menneske eller dyr.

Svea hovrätt innvilget gjenopptakelse, på svensk resning, i Therese-saken i september 2010. Retten skrev at støttebevis som kunne knytte ham til forbrytelsen, manglet helt. Uten tilståelsen var det ifølge påtalemyndigheten ikke grunnlag for domfellelse, og aktor la ned tiltalen. Falu tingsrätt frifant Bergwall formelt 10. juni 2011. Det var den andre drapsdommen mot ham som ble opphevet. Han ble senere frifunnet for samtlige drap han var dømt for.

Frifinnelsen betyr at Sture Bergwall ikke har noe rettslig ansvar for Thereses forsvinning. Det finnes ingen fysiske bevis som knytter ham til saken.

Kritikken av norsk politi

I 2014 satte riksadvokat Tor-Aksel Busch ned en arbeidsgruppe som skulle gjennomgå norske myndigheters behandling av de tre norske sakene der Bergwall var dømt. Rapporten ble avgitt 21. september 2015 og var på 537 sider.

Arbeidsgruppen konkluderte med at norsk politi og påtalemyndighet ikke hadde vært kritiske nok i etterforskningen av Bergwall. Ifølge rapporten ble norsk politi en del av en gruppetenkning, og det at sakene ble behandlet i Sverige, førte til en pulverisering av ansvaret. Norske etterforskere deltok ikke i avhørene av Bergwall, og sakkyndiges vurderinger ble ikke prøvd grundig nok. Rapporten slo fast at Therese fortsatt er savnet, og at forholdene knyttet til forsvinningen er uoppklarte.

Foreldelse og ny gjennomgang

Etter reglene som gjaldt, ble saken strafferettslig foreldet 3. juli 2013, 25 år etter forsvinningen. Foreldelsesfristen for drap ble senere opphevet, men endringen gjelder ikke drap begått før 1. juli 1989. En eventuell gjerningsperson kan derfor ikke straffeforfølges.

Høsten 2013 tok en kvinne kontakt med politiet og en privat etterforskningsgruppe ledet av en advokat. Hun hevdet å vite hvor levningene etter Therese var skjult. Politiet valgte å undersøke tipset selv om saken var foreldet. Ifølge VG ga søket som ble gjennomført 26. oktober 2013, ingen funn.

I 2017 ba politimesteren i Sør-Øst politidistrikt Kripos sin cold case-enhet om å vurdere om saken kunne oppklares. Kripos gikk gjennom tusenvis av tips. I rapporten som ble levert 12. november 2019, konkluderte Kripos med at muligheten for å oppklare saken var svært begrenset, og anbefalte ikke videre etterforskning. Påtaleleder i saken oppfordret samtidig den eller de som vet hva som skjedde, til å stå frem og gi de pårørende svar.

Saken i dag

Therese Johannessen er fortsatt registrert som savnet. Ingen er dømt, og ingen er i dag mistenkt i saken.

Høsten 2020 sendte NRK en dokumentarserie om forsvinningen. I forbindelse med serien ble det kjent at Oslo universitetssykehus hadde funnet Thereses DNA på et viskelær og et putevar som hadde tilhørt henne. Sammen ga sporene en fullstendig DNA-profil. Profilen gjør det mulig å identifisere Therese dersom hun blir funnet, levende eller død, og den kan sammenlignes med internasjonale registre over uidentifiserte døde.

Etter at serien begynte, mottok politiet i Drammen mellom 20 og 30 nye tips. Ifølge politiet gjaldt de fleste opplysninger som var kjent fra før, blant annet bilobservasjoner. Politiet har sagt at det må konkrete, nye opplysninger til for å gjenoppta etterforskningen.

Moren, Inger-Lise Johannessen, har i mange år stått frem i mediene og har gitt ut en bok om saken. Hun har gjentatte ganger sagt at hun ønsker å få vite hva som skjedde med datteren. Saken er også behandlet i VGs podkastserie Uløst.