Birgitte Tengs-saken: drapet på en 17 år gammel jente på Karmøy i 1995, der to tiltalte senere ble frifunnet

Bakgrunn

Birgitte Tengs var 17 år da hun ble drept natt til 6. mai 1995 i Kopervik på Karmøy i Rogaland. Hun ble funnet død i et buskas ved Gamle Sundvegen, noen hundre meter fra hjemmet. Ingen er i dag rettskraftig dømt for drapet. To menn har vært tiltalt og dømt i første instans, med nesten 30 års mellomrom, og begge er senere frifunnet i lagmannsretten. Saken regnes som en av de mest omtalte kriminalsakene i Norge, både på grunn av drapet og på grunn av de to straffesakene som fulgte.

Kvelden før drapet hadde Birgitte vært ute i Kopervik sentrum. Hun var på vei hjem i løpet av natten da hun ble drept.

Hendelsen

Om morgenen 6. mai 1995 fant politiet blodspor i området ved Gamle Sundvegen. Senere samme dag ble Birgitte funnet død i et buskas i nærheten. Ifølge NRK døde hun av store hodeskader etter stump vold. Påtalemyndigheten la senere til grunn at hun også hadde vært utsatt for et seksuelt overgrep, men ingen er dømt for dette.

Kripos bisto lokalt politi fra starten. Etterforskningen ble en av de største i Norge på 1990-tallet. Politiet gjennomførte hundrevis av avhør, mottok et stort antall tips og samlet inn blodprøver fra mange menn i distriktet.

Etterforskningen og fetteren

Etter nesten to år uten pågripelse rettet politiet oppmerksomheten mot en fetter av Birgitte. Han hadde vært avhørt som vitne tidligere i etterforskningen. Den 8. februar 1997 ble han pågrepet og siktet for drapet.

Fetteren nektet først for å ha noe med saken å gjøre. Etter flere uker i varetekt og svært mange timer med avhør tilsto han drapet. Ifølge NRK ble han avhørt i 60 til 70 timer før tilståelsen kom, og i rundt 200 timer til sammen. Store deler av avhørene ble ikke tatt opp på lyd eller bilde. I august 1997 trakk han tilståelsen tilbake.

Avhørsmetodene er i ettertid sterkt kritisert. Senere rettsavgjørelser og myndighetene har lagt til grunn at tilståelsen var falsk. Saken er brukt som et eksempel på hvordan lange og lukkede avhør kan føre til falske tilståelser.

Den første rettssaken

Karmsund herredsrett dømte 27. november 1997 fetteren til 14 års fengsel for drapet. Han ble også dømt til å betale oppreisning til Birgittes foreldre. Fetteren anket.

Gulating lagmannsrett behandlet saken fra 4. mai til 18. juni 1998. Juryen frifant ham for drapet. Lagmannsretten opprettholdt likevel kravet om oppreisning til foreldrene, fordi beviskravet i en sivil erstatningssak er lavere enn i en straffesak. I begrunnelsen omtalte lagmannsretten fetteren som sannsynlig gjerningsmann. Høyesterett opprettholdt erstatningsdommen i 1999.

Erstatningsdommen og Menneskerettsdomstolen

Fetteren klaget saken inn for Den europeiske menneskerettsdomstolen. I 2003 kom domstolen til at begrunnelsen i erstatningsdommen krenket uskyldspresumsjonen i Den europeiske menneskerettskonvensjonen. Retten mente lagmannsretten i praksis hadde tillagt ham straffeskyld for et drap han var frifunnet for. Norge ble dømt til å betale ham erstatning.

Selve erstatningsdommen ble likevel stående i mange år. Fetteren bodde i lange perioder utenfor Norge og har i flere intervjuer fortalt om hvordan saken preget livet hans.

Etter at politiet i 2021 siktet en annen mann for drapet, krevde fetteren erstatningssaken gjenåpnet. Agder lagmannsrett frifant ham 4. november 2022 for kravet om oppreisning. Retten satte til side fristene for gjenåpning i sivile saker, fordi et avslag ville frata ham et effektivt rettsmiddel mot krenkelsen av uskyldspresumsjonen. Retten kritiserte samtidig begrunnelsen Gulating lagmannsrett ga i 1998.

I oktober 2024 inngikk fetteren forlik med Justis- og beredskapsdepartementet. Ifølge NRK får han 26 millioner kroner i erstatning. Staten betaler i tillegg 17 millioner kroner for å dekke en mulig skatteplikt. I forliket skriver departementet at det er uomtvistet at fetteren er uskyldig. Politimesteren i distriktet har også beklaget overfor ham.

Kripos og den nye etterforskningen

I 2016 gikk Kripos sin seksjon for kalde saker gjennom Birgitte Tengs-saken og anbefalte ny etterforskning. Samme år ble det opprettet en egen etterforskningsgruppe i Stavanger, ledet av det som i dag er Sør-Vest politidistrikt.

Politiet sendte høsten 2017 store mengder biologisk materiale fra saken til DNA-analyse ved det rettsmedisinske instituttet i Innsbruck i Østerrike. I april 2019 fikk politiet resultater fra analysene. Arbeidet viste seg mer omfattende og tidkrevende enn politiet først hadde regnet med. Et sentralt spor var DNA funnet på strømpebuksen Birgitte hadde på seg.

Siktelsen i 2021

Den 1. september 2021 pågrep politiet en mann i 50-årene fra Karmøy og siktet ham for drapet. Samtidig bekreftet politiet at fetteren ikke lenger var en del av saken. Mannen ble senere også siktet i saken om drapet på Tina Jørgensen i Stavanger i 2000. Den siktelsen ble henlagt på bevisets stilling i februar 2023. Riksadvokaten viste til at det ikke fantes etterforskningsskritt som med rimelighet kunne forventes å bidra til oppklaring.

Riksadvokaten tok 17. oktober 2022 ut tiltale mot mannen for drapet på Birgitte Tengs. Tiltalen gjaldt straffeloven av 1902 paragraf 233 andre ledd, drap under særdeles skjerpende omstendigheter. Påtalemyndigheten mente drapet var begått i forbindelse med et seksuelt overgrep. Mannen nektet straffskyld hele veien.

Rettssaken i tingretten

Rettssaken i Haugaland og Sunnhordland tingrett begynte 7. november 2022. Bevisførselen dreide seg i stor grad om DNA-funnene på Birgittes klær. Påtalemyndigheten ba om 17 års fengsel, mens forsvaret ba om frifinnelse.

Tingretten avsa dom 6. februar 2023. Mannen ble dømt til 17 års fengsel for drapet og til å betale 600 000 kroner i oppreisning til hver av foreldrene. Han anket dommen.

Frifinnelsen i lagmannsretten

Ankesaken i Gulating lagmannsrett startet 5. september 2023. Dommen falt 5. desember 2023. Et flertall på fem av sju dommere, blant dem de to fagdommerne, frifant mannen for drapet og for kravene om oppreisning. To meddommere ville dømme ham.

Flertallet kom til at DNA-funnet på strømpebuksen i seg selv ikke viste at sporet var avsatt under drapet. DNA kunne ha blitt overført på andre måter eller vært til stede fra før. Lagmannsretten rettet også sterk kritikk mot politiet og påtalemyndigheten. Retten mente etterforskerne fra våren 2019 hadde låst seg fast i en bekreftelsesfelle og tolket bevisene ensidig i retning av at den tiltalte var gjerningsmannen.

Den 19. desember 2023 meldte Riksadvokaten at frifinnelsen ikke ville bli anket. Dommen ble dermed rettskraftig. Påtalemyndigheten varslet samtidig en gjennomgang for å finne læringspunkter etter kritikken fra lagmannsretten.

Saken i dag

Drapet på Birgitte Tengs er uoppklart. Etter frifinnelsen i 2023 uttalte politimester Hans Vik i Sør-Vest politidistrikt at han ville se på saken på nytt dersom det finnes nye spor eller ny teknologi som kan bidra til oppklaring.

Saken har fått betydning langt utover Karmøy. Avhørene av fetteren på 1990-tallet blir ofte trukket fram i debatten om falske tilståelser og om hvordan politiet avhører mistenkte. Erstatningsdommen fra 1998 er et kjent eksempel på forholdet mellom frifinnelse i straffesaken og ansvar i sivile saker. Frifinnelsen i 2023 har gjort saken til et referansepunkt i diskusjonen om hvordan DNA-bevis skal vurderes, og om faren for bekreftelsesfeil i etterforskning. Saken har også vært tema i Stortinget, der det er fremmet forslag om en uavhengig gransking.