Egil Tostrup Bråten-saken: 23-åringen som ble knivstukket i Oslo i 2002, og drapet som ble løst med DNA 14 år senere

Bakgrunn

Egil Tostrup Bråten var 23 år gammel da han ble knivstukket og drept utenfor sin egen bolig i Nordahl Bruns gate i Oslo sentrum natt til mandag 18. november 2002. Saken var uoppklart i 14 år og ble regnet som en av de store uløste drapssakene i Norge på 2000-tallet. I november 2016 pågrep politiet to menn etter at et DNA-spor fra en knivslire på åstedet var knyttet til den ene av dem. Begge ble dømt. Den eldste ble i Borgarting lagmannsrett i februar 2018 dømt til fengsel i ni år og seks måneder for forsettlig drap og forsøk på grovt ran.

Bråten kom fra Våler i Solør, i det som den gang var Hedmark fylke. Han bodde på hybel i Nordahl Bruns gate, nær Bislett og Pilestredet, og var student i Oslo. Han hadde ingen kjent tilknytning til gjerningsmennene. Politiet arbeidet fra tidlig av ut fra at han var et tilfeldig offer.

Hendelsen

Søndag kveld 17. november 2002 var Bråten på kino med venner. Etter kinoen gikk han hjem alene. Ifølge det Oslo tingrett senere la til grunn, så en drosjesjåfør trolig Bråten ved utestedet Ederkoppen rundt klokken 00.40. Omkring klokken 00.45 ble han angrepet få meter fra inngangen til bygården i Nordahl Bruns gate 22.

Klokken 00.50 fant en politipatrulje ham hardt skadet på fortauet, bak en parkert bil. Politiet satte i gang livreddende tiltak, og han ble kjørt til Ullevål sykehus. Der døde han kort tid etter. Han hadde fått ett knivstikk i brystet, som ifølge flere medier var 6,5 centimeter dypt. Kildene oppgir datoen litt ulikt: de fleste, blant dem Aftenposten og Wikipedia, oppgir 18. november 2002, mens én NRK-artikkel omtaler det som natt til 19. november.

Etterforskningen

Oslo politidistrikt satte inn store ressurser de første ukene og månedene. Ingen vitner meldte seg som hadde sett selve knivstikkingen. Ifølge NRK fortalte vitner at de hadde sett to menn følge etter Bråten få minutter før han ble funnet, og at tre menn ble observert i området. Disse mennene meldte seg aldri for politiet.

Politiet arbeidet med flere teorier. En av dem var at Bråten var et tilfeldig offer som kunne ha kommet over noen som drev med biltyveri i gaten. På åstedet sikret politiet blant annet en knivslire. Den lå i rennesteinen på motsatt side av gaten fra der Bråten ble funnet.

Saken ble etter hvert lagt til side uten at noen ble siktet, men den ble ikke glemt. Ifølge VG ble etterforskningen tatt opp igjen flere ganger i årene som fulgte. Familien fortalte senere gjennom sin bistandsadvokat at de lenge hadde gitt opp håpet om at saken skulle bli løst.

DNA-sporet

Gjennombruddet kom i 2013. Nye analyser av knivsliren ga et DNA-spor som politiet kunne knytte til en mann som hadde vært 18 år gammel i 2002. Ifølge Aftenposten valgte etterforskerne ikke å slå til med en gang. Mannen fikk i stedet leve videre uten å vite at han var knyttet til saken, mens politiet i tre år arbeidet i det skjulte for å styrke bevisene.

VG meldte i november 2016 at politiet i denne perioden hadde brukt spaningsmetoder der polititjenestemenn utga seg for å være kriminelle, for å få mannen til å fortelle om drapet.

Pågripelsene

Den 23. november 2016 pågrep politiet den da 32 år gamle mannen. Han ble siktet for drap eller medvirkning til drap. Etter at han hadde forklart seg for politiet, ble en 30 år gammel mann pågrepet dagen etter. Han hadde vært 16 år på drapstidspunktet. Politiadvokaten i saken omtalte utviklingen som et etterlengtet gjennombrudd.

Den eldste mannen erkjente kort tid etter at det var han som hadde stukket Bråten med kniv, men sa at han ikke hadde ment å treffe ham. Forsvareren opplyste at han erkjente straffeskyld for uaktsomt drap, ikke for forsettlig drap. Den yngste knyttet seg også til hendelsen. Ifølge forklaringene oppsto det en konfrontasjon da en av de to spurte Bråten om å få låne mobiltelefonen hans. Den yngste skal da ha tatt fram en skrutrekker, mens den eldste tok fram en kniv.

Riksadvokaten frafalt i mars 2017 drapssiktelsen mot den yngste av de to.

Rettssaken i Oslo tingrett

Rettssaken startet i Oslo tingrett 6. juni 2017, nesten 15 år etter drapet. Den eldste var tiltalt for drap og forsøk på grovt ran. Han erkjente ikke straffskyld for forsettlig drap. Den yngste erkjente straffskyld for forsøk på grovt ran.

De to ga ulike forklaringer om hva som var hensikten den natten. Den yngste forklarte at målet var å rane Bråten. Den eldste hevdet at de hadde planlagt å stjele en bil. Statsadvokaten la ned påstand om fengsel i elleve år og seks måneder for den eldste og fire år for den yngste.

Tingretten la i hovedsak den yngstes forklaring til grunn. Ifølge NRK forklarte han at han hadde brukt skrutrekkeren mot Bråten, mens den eldste brukte kniven. Den rettsmedisinske undersøkelsen viste at skadene fra skrutrekkeren ikke var dødelige. Det var knivstikket i brystet som tok livet av Bråten.

Dommen i tingretten

Oslo tingrett avsa dom 27. juni 2017. Den eldste, da 33 år, ble dømt for forsettlig drap og forsøk på grovt ran til fengsel i ti år og seks måneder. Han ble også dømt til å betale 240 000 kroner i oppreisning til hver av Bråtens foreldre. Retten pekte blant annet på den store medieoppmerksomheten og foreldrenes lange venting på svar som forhold som hadde betydning ved straffutmålingen.

Den yngste ble dømt for forsøk på grovt ran. Ifølge NTB, Aftenposten og Wikipedia ble straffen fengsel i tre år. Han anket ikke dommen.

Forsvareren til den eldste sa etter dommen at han var overrasket og skuffet over at retten hadde lagt den medtiltaltes forklaring til grunn. Den eldste anket dommen til lagmannsretten.

Ankesaken i lagmannsretten

Ankesaken startet i Borgarting lagmannsrett 12. februar 2018 og var berammet til fem dager. Saken gikk for jury. Juryen fant den tiltalte skyldig i forsettlig drap og forsøk på grovt ran.

Lagmannsretten avsa dom 28. februar 2018. Straffen ble satt til fengsel i ni år og seks måneder, ett år mindre enn i tingretten. Ifølge NRK la retten særlig vekt på forklaringene sett sammen med de tekniske bevisene, blant annet DNA-sporet på knivsliren og de rettsmedisinske undersøkelsene. Som skjerpende omstendighet trakk retten fram at Bråten ble forlatt i hjelpeløs tilstand etter knivstikket. Oppreisningen på 240 000 kroner til hver av foreldrene ble stående.

Begge de domfelte var mindreårige eller svært unge da drapet skjedde, og navnene deres er ikke allment kjent gjennom etablerte medier. De omtales derfor ikke ved navn.

Etterspill

Bråtens far sa etter dommen i lagmannsretten til NRK at han håpet mannen som drepte sønnen hans ville bruke tiden i fengsel godt, og at familien ønsket saken avsluttet. Forsvareren opplyste samtidig at en anke til Høyesterett ville bli vurdert.

Saken regnes som et eksempel på hvordan nye DNA-metoder har gjort det mulig å løse gamle drapssaker i Norge. Spor som ble sikret i 2002, kunne analyseres på nytt med teknologi som ikke fantes da drapet skjedde. Saken fikk også oppmerksomhet for politiets valg om å vente i tre år etter DNA-treffet før pågripelsen, og for bruken av spaningsmetoder der politifolk opptrådte som kriminelle. NRK har senere laget podkastserien Hele historien om drapet.