Trine Frantzen-saken: 31-åringen fra Os som forsvant etter en fest på Øvsttun i Bergen i 2004

Bakgrunn

Trine Frantzen-saken gjelder 31 år gamle Trine Frantzen fra Os i daværende Hordaland, som forsvant sporløst i mai 2004. Hun ble sist sett i forbindelse med en fest på Øvsttun i Fana i Bergen. Hun er aldri funnet. Politiet har siden 2004 etterforsket forsvinningen som et mulig drap, og to menn ble siktet i 2007. Siktelsene ble henlagt etter bevisets stilling i 2008, og ingen er dømt. Saken er uoppklart.

Frantzen bodde på Søfteland i Os, ifølge Dagbladet. Hun hadde tilknytning til rusmiljøet, og hun hadde kontakt med sosialkontoret i Os. Bergensavisen har beskrevet henne som 154 centimeter høy, slank, med mørkeblondt, skulderlangt og krøllete hår.

Kildene er ikke enige om alderen hennes. De fleste medier, blant dem NRK, Dagbladet og TV 2, oppgir at hun var 31 år da hun forsvant, mens VG og Bergensavisen i enkelte artikler skriver 32 år.

Forsvinningen

Det nøyaktige tidspunktet for forsvinningen er uklart, og kildene oppgir ulike datoer. Ifølge Dagbladet forsvant hun natt til 7. mai 2004. NRK skriver at hun forsvant 5. mai 2004 etter en fest på Øvsttun. Aftenposten oppga i august 2004 at det siste sikre livstegnet var en telefonsamtale med et familiemedlem 4. mai, og at vitner mente å ha sett henne 5. og 6. mai, uten at disse observasjonene var sikre.

Festen fant sted i en bolig på Øvsttun i Fana, i nærheten av Øvsttun gravplass. Frantzens samboer var til stede, sammen med en bekjent av ham.

Frantzen ble meldt savnet av sosialkontoret i Os. Også her er kildene uenige om datoen. Ifølge Aftenposten varslet sosialkontoret politiet 10. mai 2004, mens Bergensavisen og Dagbladet oppgir 13. mai 2004 som datoen hun ble meldt savnet. Bergensavisen har omtalt at trygdeutbetalinger ble satt inn på kontoen hennes uker etter at hun forsvant, men at pengene aldri ble tatt ut.

18. mai 2004 ble et familiemedlem avhørt av politiet. Ifølge Aftenposten fortalte hun da om vold og trusler som Frantzen skulle ha vært utsatt for.

Etterforskningen

Lensmannskontoret i Os behandlet først saken som en vanlig savnetsak. Politiet la i starten til grunn at Frantzen kunne ha forsvunnet frivillig. Først 16. august 2004, omtrent tre måneder etter forsvinningen, ble saken etterforsket som et mulig drap, ifølge Bergensavisen. Etterforskningen ble da ledet fra Hordaland politidistrikt i Bergen.

Den sene omleggingen har vært kritisert. Familien mente det tok flere uker før letingen kom i gang, og tre måneder før det ble satt ned en egen etterforskningsgruppe. Ifølge omtalen av saken gikk viktige spor tapt i denne perioden. Data fra mobilmaster i området ble slettet, og eieren av boligen der festen ble holdt, døde.

I august 2004 gjennomførte politiet en dør til dør-aksjon, og Aftenposten skrev at politiet da hadde gjennomført 27 vitneavhør og innhentet trafikkdata og bankopplysninger.

Klagen til Sefo

26. juni 2004 anmeldte et familiemedlem lensmannskontoret i Os til Sefo, Særskilt etterforskningsorgan for politisaker, som senere ble erstattet av Spesialenheten for politisaker. Sefo konkluderte i slutten av august 2004. Ifølge Bergensavisen fikk lensmannskontoret kritikk for å ha gitt familien for lite informasjon. Sefo kritiserte ikke selve etterforskningen og fant ikke grunnlag for å si at politiet hadde forsømt seg i tjenesten. Politimesteren i Hordaland sa til Bergensavisen at kritikken måtte tas til etterretning.

Senere ble den første etterforskningen gjennomgått i en egen evaluering. Ifølge Bergensavisen pekte en politirapport fra 2008 på svakheter ved hvordan saken var håndtert i starten.

Siktelsene i 2007

6. februar 2007, nesten tre år etter forsvinningen, ble to menn pågrepet. Den ene var Frantzens samboer, en mann i 30-årene. Den andre var en bekjent av ham, en mann i 40-årene. Ifølge Dagbladet ble begge siktet for forsettlig drap. Politiadvokaten i saken sa til Dagbladet at siktelsene bygde på en samlet vurdering av etterforskningen, og at det forelå skjellig grunn til mistanke.

Samboeren satt allerede i Bjørgvin fengsel i en annen sak da han ble pågrepet, ifølge Dagbladet.

Politiet fant ikke Frantzen, og saken ble aldri ført for retten. I juli 2008 ble siktelsene mot begge mennene henlagt etter bevisets stilling, ifølge VG. En henleggelse etter bevisets stilling betyr at påtalemyndigheten ikke mener det er nok bevis til å reise tiltale. Ingen av de to er dømt for noe i forbindelse med forsvinningen, og de skal derfor regnes som uskyldige.

Gjenåpning og gravsøk

Saken ble gjenåpnet i 2012 etter nye tips, men henlagt igjen, ifølge TV 2.

I 2018 og 2019 fikk politiet informasjon om at Øvsttun gravplass kunne være av betydning for saken. Gravplassen ligger like ved stedet der Frantzen sist ble sett. En av teoriene i saken er at hun døde av en overdose, og at liket deretter ble skjult i en grav som var åpnet for en begravelse rundt samme tid.

I mars 2019 undersøkte politiet tolv graver på Øvsttun gravplass med georadar. Gravene var åpnet i april og mai 2004, altså i tidsrommet rundt forsvinningen. Politiinspektør Tore Salvesen sa til TV 2 at politiet det siste året hadde fått informasjon som tydet på at stedet kunne være relevant. En representant for selskapet som utførte skanningen sa at de så noe som var mistenkelig, men at de ikke kunne fastslå noe.

Politiet åpnet deretter graver 15. og 16. mai 2019 uten å finne spor etter Frantzen. Etter disse undersøkelsene tok nye vitner kontakt. Vest politidistrikt opplyste ifølge NTB at vitnene hadde gitt konkrete observasjoner fra det aktuelle tidsrommet i 2004. Det førte til nye manuelle gravinger på et avgrenset område av gravplassen 3. og 4. juni 2019. Heller ikke disse ga resultater. Til sammen ble 13 graver åpnet, ifølge NRK.

Kripos Cold Case

Høsten 2021 begynte Cold Case-gruppen i Kripos en gjennomgang av saksdokumentene. Gruppen leverte sluttrapporten til Vest politidistrikt sommeren 2022. Rapporten og anbefalingene ble ikke offentliggjort. Politiinspektør Tore Salvesen sa til NRK at rådene kunne være å gjøre mye, litt eller ingenting, og at politiet håpet å finne nye ting å starte etterforskningen opp igjen med. Vest politidistrikt og Kripos møttes i oktober 2022 for å gå gjennom rapporten.

I oktober 2022 opplyste politiet til Dagbladet at de skulle gjennomføre nye samtaler og avhør i saken. VG skrev i november 2022 at politiet i Bergen gjenåpnet deler av drapsetterforskningen, og at det var stor usikkerhet om hvor et eventuelt åsted kunne være.

I november 2023 bekreftet Vest politidistrikt at nye etterforskningsskritt skulle gjennomføres fra januar 2024. Ifølge Tore Salvesen gjaldt det taktisk etterforskning i form av samtaler og avhør med enkeltpersoner. Han forklarte at tidspunktet hang sammen med bemanningen ved drapsavsnittet, og at politiet mente de ikke tapte noe på å vente til etterforskningen kunne organiseres skikkelig, siden saken var nesten 20 år gammel.

Saken i dag

Trine Frantzen er ikke funnet, og det er ikke fastslått hva som skjedde med henne. Drap er politiets hovedteori, men dette er aldri bekreftet. Ingen er tiltalt eller dømt. Saken er uoppklart og ligger hos Vest politidistrikt.

Saken har hatt betydning for diskusjonen om hvordan politiet håndterer savnetmeldinger. Den lange tiden før forsvinningen ble etterforsket som et mulig drap, er det punktet som oftest trekkes frem i kritikken. Mobildata, vitneobservasjoner og muligheten til å avhøre sentrale personer mens hendelsene var ferske, gikk tapt i denne perioden.

Familien har arbeidet aktivt for å holde saken i offentligheten. De har blant annet engasjert en privatetterforsker, og saken har vært omtalt i flere dokumentarprogrammer på norsk TV.