Marianne-saken: seks år gamle Marianne Rugaas Knutsen forsvant sporløst fra en nærbutikk i Risør i 1981

Bakgrunn

Marianne Rugaas Knutsen var seks år gammel da hun forsvant fra Frydendal i Risør fredag 28. august 1981. Hun gikk fra hjemmet sitt til nærbutikken Frydendal Varehandel for å kjøpe is og godteri, og ble aldri sett igjen. Hun er ikke funnet, ingen er dømt, og saken ble strafferettslig foreldet i 2006. Marianne-saken regnes som en av de mest kjente uoppklarte forsvinningssakene i Norge.

Marianne var født høsten 1974 og hadde nettopp begynt på skolen. Familien bodde på Frydendal, like utenfor Risør sentrum. Avstanden mellom hjemmet og butikken oppgis ulikt i kildene. Ifølge NRK i 2025 lå butikken om lag 150 meter fra hjemmet, mens NRK i 2026 oppgir 340 meter. Andre kilder skriver at butikken lå et par hundre meter unna.

Kildene er også uenige om alderen hennes. De fleste, blant dem NRK og TV 2-serien om saken, omtaler henne som seks år. Fædrelandsvennen skrev i 2005 at hun var sju år, og enkelte nyere artikler beskriver henne som nesten sju.

Forsvinningen

Fredag 28. august 1981 hadde Marianne ifølge Wikipedias gjennomgang av saken samlet tomflasker og pantet dem i Frydendal Varehandel. Hun gikk barbeint og hadde på seg en sommerkjole. I butikken kjøpte hun is og godteri. Hun forlot butikken rundt klokken 14.45.

Marianne kom aldri hjem. Moren meldte henne savnet til politiet rundt klokken 17.45, om lag tre timer etter at hun hadde vært i butikken. Ingen pålitelige observasjoner av henne etter at hun gikk ut av butikken er senere bekreftet. Fædrelandsvennen skrev i 2005 at det i løpet av 24 års etterforskning ikke hadde kommet inn troverdige observasjoner knyttet til forsvinningen.

Leteaksjonen

Politiet og Røde Kors satte i gang omfattende søk i området. Det ble lett både på land og på sjøen, og et helikopter med varmesøkende kamera ble brukt. Brønner og kummer i nærområdet ble undersøkt. Politiet fulgte også opp tips, blant annet en mulig observasjon i Tordenskjolds gate i Kristiansand, uten at den kunne bekreftes.

Den organiserte leteaksjonen ble avsluttet 7. september 1981. Det ble ikke funnet spor etter Marianne, og det ble heller aldri påvist noe åsted.

Etterforskningen

Allerede 1. og 2. september 1981 gjorde politiet det kjent at de etterforsket forsvinningen som en mulig straffbar handling. Politimesteren beskrev saken offentlig som en kriminell handling. Politiets hovedteori ble at Marianne var tatt med i en bil i nærheten av butikken, fraktet bort og drept. Teorien har aldri blitt bekreftet gjennom funn.

Femten etterforskere og åtte sporhunder deltok i arbeidet i Risør. Kripos bisto lokalt politi.

Den 16. oktober 1981 ble en mann i 50-årene fra Vegårshei pågrepet og varetektsfengslet, mistenkt for å ha bortført jenta. Han ble løslatt, og siktelsen mot ham ble frafalt 22. juni 1982. Etterforskningen fant ingen tekniske spor eller andre bevis som knyttet ham til forsvinningen. Mannen skal regnes som uskyldig.

Kripos tok saken opp igjen i 1993 og i 1994 etter nye tips. Heller ikke disse gjennomgangene førte frem.

Tilståelsen fra Thomas Quick

I 1998 tilsto svensken Thomas Quick, som senere tok navnet Sture Bergwall, at han hadde bortført og drept Marianne. Quick hadde på 1990-tallet tilstått en lang rekke drap i Sverige og Norge, blant dem drapet på Therese Johannessen fra Drammen.

Ifølge VG forklarte Quick at han hadde lånt en bil og oppholdt seg i Norge i august 1981, og at han etter en annen norsk drapssak den 21. august 1981 reiste videre til et sted han beskrev som langt unna Oslo. Han kunne ikke si hvor dette stedet var.

Verken politiet eller Mariannes familie fant tilståelsen troverdig. Fædrelandsvennen siterte i 2005 stasjonssjefen ved politiet i Risør på at forklaringen manglet tekniske bevis, og at politiet trengte etterprøvbare opplysninger. Politiet la sporet bort i 2002. Quick ble aldri siktet eller tiltalt for noe i forbindelse med Marianne-saken.

I 2008 trakk Quick tilbake alle drapstilståelsene sine. Han ble deretter frifunnet etter gjenopptakelse for samtlige drap han var dømt for i Sverige. Tilståelsen i Marianne-saken regnes i dag ikke som et reelt spor.

Foreldelse og henleggelse

Etter straffeloven som gjaldt den gangen, ble alvorlige forbrytelser foreldet etter 25 år. Marianne-saken ble derfor strafferettslig foreldet 28. august 2006, nøyaktig 25 år etter forsvinningen. Det betyr at en eventuell gjerningsperson ikke kan straffeforfølges, selv ved en tilståelse.

Saken er henlagt som uoppklart. Politiet har likevel fortsatt å ta imot og vurdere tips, og saken står i politiets registre som uoppklart.

Senere leting og initiativ

Saken har vært gjenstand for flere private initiativ etter foreldelsen. I 2016 la en person som omtalte seg som synsk, ut en video der han hevdet å kunne peke ut både gjerningsperson og funnsted. Over 100 frivillige deltok i en leteaksjon, uten at noe ble funnet. Påstandene i videoen var uten grunnlag i etterforskningen, og videoen ble senere fjernet.

I 2017 hevdet en privatetterforsker at politiet hadde gjort flere feil i den opprinnelige etterforskningen, og ba om at saken ble gjenåpnet. Agder politidistrikt avviste anmodningen.

I september 2020 sendte TV 2 den seks deler lange dokumentarserien «Mysteriet Marianne», laget av Novemberfilm. Mariannes foreldre og søster deltok i serien. Ifølge omtalene av serien ville få av politifolkene som etterforsket saken i 1981, medvirke.

Høsten 2024 la moren, Torunn Rugaas, ut et innlegg på Facebook i anledning det som ville vært Mariannes 50-årsdag, og ba om nye tips. Innlegget ble delt over 11 000 ganger. Et av tipsene handlet om grotter og juv i Randvik-området ved Risør, om lag en halvtimes gange fra butikken. Ifølge moren var det aldri lett etter Marianne der.

I mai 2025 gjennomførte tre erfarne klatrere fra Drammen og Oslo et frivillig søk i grottene. Moren fortalte NRK at politiet hadde bedt om at eventuelle funn skulle bli liggende urørt. Søket ga ingen funn.

Saken i dag

Marianne Rugaas Knutsen er fortsatt savnet. Ifølge NRK i februar 2026 fikk Agder politidistrikt over 40 nye tips det siste året, flere av dem etter at TV 2-programmet «Åsted Norge» omtalte saken. Politiet gjennomførte samtaler med tre personer som hadde kommet med opplysninger, for å få utdypet innholdet. Påtalejurist Terje Kaddeberg Skaar i Agder politidistrikt sa til NRK at ingen av tipsene viste seg å være relevante, og at det ikke var grunnlag for videre tiltak.

Søk i grotter, sprekker og vann de siste årene har ikke gitt funn politiet kan knytte til forsvinningen. Moren har stått frem i mediene gjennom flere tiår og skrev i 1996 boken «Marianne», utgitt på Gyldendal. Hun har sagt at hun håper politiet vil følge opp nye tips.

Selv om ingen kan straffes, kan nye opplysninger fortsatt bidra til å finne Marianne og gi familien svar.